Retningslinjer for felling av trær i Oppsalgrenda

Vedtatt av styret i Oppsalgrenda desember 2012

Bakgrunn

Oppsalgrenda er et grønt borettslag i umiddelbar nærhet til Østmarka. Det er det Obos borettslaget i Oslo med størst grøntareal i forhold til boenheter, og det er viktig å beholde dets særpreg med store flotte furutrær og vegetasjon preget av vår nærhet til skogen. Dette dokumentet setter ut retningslinjer for hvordan styret ønsker å ivareta vegetasjonen og behandle beboernes ønsker om felling av trær.

Borettslagets ordensregler

”Oppsalgrenda borettslag ble etablert i 1954 på en skogbevokst tomt som var en del av Østmarka. Den opprinnelige vegetasjon består i hovedsak av furu- og grantrær og enkelte løvtrær. Oppsalgrenda Borettslag er et grønt borettslag. Uteområdene skal være varierte, inviterende, frodige og være med på å skape balanse for beboere, dyr og bebyggelse. Borettslaget ønsker å ivareta det opprinnelige i en balanse med endret bruk/behov og nyplanting.” (Ordensregler for Oppsalgrenda borettslag, vedtatt på generalforsamling 11.05.06).

Grønn Plan

”Forslag til skjøtselsplan for Oppsalgrenda borettslag – Vegen til et bedre bomiljø”, såkalt Grønn Plan (GP), ble vedtatt på generalforsamling i 2006 og inneholder en rekke konkrete forslag til hvordan borettslaget best kan ivareta grøntområdene og fellesarealene. Den inneholder blant annet forslag til ulike tresorter og planter som er egnet på tomten, beskjæring og skjøtsel av plener, hekker og trær, samt forslag til forbedring av hvert enkelt tun. Merk at GP har en øvre tidsgrense på ti år, og den bør derfor vurderes revidert innen 2015. 

Dagens situasjon

Tresorter i borettslaget

Den vanligste tresorten i borettslaget er furu. Dette er også den vanligste tresorten i Østmarka og er en naturlig del av området. De står relativt stødig og tåler mye, selv om grener kan falle ned i storm eller ved mye snø. Furutrærne kan stå i 20-30 år til, men det kan være klokt å allerede nå begynne å plante nye furutrær slik at de kan vokse seg større og ta over for dagens trær på sikt.

Når det gjelder gamle, store grantrær er det i dag kun fire igjen på borettslagets eiendom (et på tunet 37-41, to på tunet 31-33 og et noe mindre på tunet 27-31). Disse antas å være mellom 60 og 90 år gamle. Da det har blitt mye mer nedbør og vind på Østlandet de siste ti årene står de mer utsatt nå enn før. Røttene står ikke så dypt i bakken, og trærne skaper mye skygge. Gran er mindre typisk enn furu i Østmarka (dette f.eks. i motsetning til Nordmarka).

Borettslaget har også mange større løvtrær, i hovedsak bjørk, men også noe lønn og osp o.a.. I følge GP er flere av bjørkene fra 1950-tallet og blir sjelden mer enn 100 år, vår fagperson anslår en levealder på 60-80 år. Derfor må også flere av disse erstattes på sikt. Løvtrær er lyse og luftige som tuntrær, men bjørk kan være problematisk med tanke på allergier, så det kan være fornuftig å erstatte dem med andre tresorter.

Trærnes verdi

Alle trærne bidrar til biologisk mangfold. De er med på å ivareta et rikt fugleliv og er også bosted for dyr, insekter, mose og lav. Trærne er viktige for å sikre god drenering på tunene, som ellers kan stå i fare for å bli veldig fuktige. Størrelsen på trærne er ikke så relevant i så henseende, og løvtrær som vokser veldig fort suger mer enn bartrær. Noen ganger vil felling av et tre også få konsekvenser for andre trær, hvis flere trær er like gamle og vokser tett/henger sammen. Men trær som har vokst sammen kan også felles uavhengig av hverandre, og det gjenstående treet kan se skjevt uten å måtte felles. Ved nyplanting bør det velges treslag som ikke vil skape problemer i fremtiden. Frukt- og løvtrær som vokser til en høyde på 10-12 meter er gode erstatninger for felte bartrær. Nye furutrær bør også plantes for å videreføre borettslagets særpreg.

På generelt grunnlag er styret restriktive når det gjelder felling av trær. Især de mange gamle furutrærne ønskes bevart, da disse er med på å gi borettslaget sitt særpreg. 

Kriterier for felling av trær

• Sikkerhet: Trær som er syke eller står ustødig skal felles. Dette må vurderes av en fagperson på årlig gjennomgang og ellers ved behov. Skrale og lite frodige trær kan også felles etter tilsvarende vurdering.
• Alder: Alle trær har begrenset levetid, og en gradvis utskifting og fornying av bestanden er nødvending for å ivareta et frodig og variert grøntområde. Vurderes av fagperson.
• Utbygging: Trær som er til hinder for utbygging kan felles. Utbyggingen må være godkjent av borettslaget og kommune og arbeidene igangsatt før treet felles.
• Lysforhold: Det er viktig at tunene oppleves som trivelige og er til felles glede for alle beboerne. Trær som skaper mye skygge kan erstattes med nye frukt- eller løvtrær hvis dette vil bedre solforholdene, øke trivselen og benyttelsen av tunet. Ved en slik henvendelse skal styret kartlegge ønskene til alle berørte parter i en rundspørring av impliserte beboere/det aktuelle tunet. Styret skal i eget skriv legge fram argumenter for og mot felling samt forslag til ny beplantning. Et flertall på 2/3 av de impliserte beboerne må ønske treet felt for at styret kan vedta felling.
• Nedfall av barnåler og løv: Dette er ikke i seg selv et tilstrekkelig argument for felling og er et nødvendig onde når vi ønsker å beholde original vegetasjon. 

Trepleie

Styret tar en årlig gjennomgang med en trepleier i mars for å vurdere tilstanden til de gamle trærne. Fjerning av syke trær og trær som står utrygt er et viktig HMS-tiltak. Store bartrær kan eventuelt formes og greiner tas ned for å holde dem luftige og gjøre det mer tilgjengelig under dem. Befaringen danner grunnlaget for å vurdere felling etter de to første punktene over (sikkerhet og alder). 

Felling for å bedre lysforhold

Styret samler opp ønsker fra beboerne og behandler disse samlet i april hvert år. De foreslåtte trærne og forslag til nyplanting vurderes av fagperson på den årlige gjennomgangen i mars. Eventuelle spørreundersøkelser blant beboerne gjennomføres av styret i mars/april.

Ønsker fra beboerne må være styret i hende innen 15. februar hvert år for å behandles på den årlige vurderingen.   

Retningslinjer ved vedtatt felling

• Når et tre er vedtatt felt skal de involverte beboerne informeres via rundskriv
• Trærne skal kappes opp i passende emner og kan kløyves og benyttes til ved av beboerne etter førstemann til mølla-prinsippet.
• I henhold til Grønn Plan skal også stubbene som står igjen etter hugst fjernes pga. hindring for lek og ferdsel. Anleggsgartner bes frese opp og jevne ut grunnen.
• I henhold til Grønn Plan er det ikke nødvendig å erstatte felte trær med samme antall nye trær.
• Styret skal i samråd med fagperson foreslå hva treet kan erstattes med for best å ivareta biologisk mangfold og gode lysforhold og for å sikre god drenering.
• Forslag til nyplanting sendes til de impliserte beboerne der dette er aktuelt, og tunmøter arrangeres av beboerne i løpet av sommeren for å bli enige om hva og hvor nytt skal plantes. Styret må få vedtaket innen 1. august for å ordne nyplanting i september. Ved manglende vedtak vil styrets forslag gjennomføres.
• Nye trær plantes vår (april/mai) eller høst (september) for best mulige startvilkår.
• Styret sørger for innkjøp av trær og tjenester, dette er ikke dugnadsarbeid.